Titler og kompetanse
Fysioterapeut, manuellterapeut, spesialist, idrettsfysioterapeut, PhD – det finnes mange titler i faget vårt. For deg som pasient kan det være vanskelig å vite hva titlene faktisk betyr, og hva de har å si for behandlingen du får.
Her forklarer vi titlene du møter hos oss – fra grunnutdanning til spesialisering.
Akademiske grader
Bachelor i fysioterapi – grunnlaget for autorisasjon
For å bli autorisert fysioterapeut i Norge kreves et treårig bachelorstudium i fysioterapi (180 studiepoeng) etterfulgt av ett års obligatorisk turnustjeneste. Det samlede løpet er på fire år.
Tittelen er beskyttet og regulert av helsepersonelloven. I Norge tilbys bachelor i fysioterapi ved fem studiesteder (per 2026).
Les mer om fysioterapi som fag hos Norsk Fysioterapeutforbund.
Mastergrad (MSc) – fordypning og spesialisering
En mastergrad er en toårig videreutdanning på 120 studiepoeng, og bygger videre på bachelorgraden.
Innen fysioterapi finnes mastergrader både i spesifikke kliniske fagområder (som for eksempel manuellterapi, nevrologisk fysioterapi og idrettsfysioterapi) og ikke-kliniske helsefaglige masterløp.
Doktorgrad (PhD) – høyeste akademiske nivå
En doktorgrad (PhD – philosophiae doctor) er det høyeste akademiske nivået og innebærer blant annet selvstendig forskning over normalt tre til fire år, med produksjon og publisering av vitenskapelige artikler.
Spesialistordningen i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF)
Hva er en spesialist MNFF?
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har en forbundsintern spesialistordning som omfatter 14 spesialiteter. En fysioterapeut med tittelen spesialist MNFF har dokumentert avansert klinisk kompetanse innenfor sitt fagområde.
Tittelen MNFF (Medlem av Norsk Fysioterapeutforbund med spesialistgodkjenning) er forbeholdt NFF-medlemmer som har oppfylt alle kravene i ordningen.
Les mer om spesialistordningen på fysio.no.
Hva kreves for å bli spesialist MNFF?
Kravene til spesialistgodkjenning er omfattende og sikrer at spesialisten har solid klinisk erfaring og oppdatert faglig kompetanse. Kravene inkluderer:
- Norsk autorisasjon som fysioterapeut – og aktivt NFF-medlemskap.
- Mastergrad (120 studiepoeng) – enten en fysioterapifaglig master med klinisk praksis (forløp A) eller en helsefaglig master (forløp B). For manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi gjelder fagspesifikke masterkrav.
- To årsverk klinisk praksis – innen spesialistfeltet, med minst 50 % stilling per år.
- Veiledet praksis – ett årsverk (forløp A) eller to årsverk (forløp B) med spesialistveileder godkjent av NFF.
- Hospitering – minimum to arbeidsuker på et annet tjenestested.
- Kurs i veiledning – et 24 timers digitalt kurs gjennomført i løpet av spesialistforløpet.
Spesialistgodkjenningen er tidsbegrenset og må fornyes jevnlig for at terapeuten skal beholde tittelen.
Les mer hos Norsk Fysioterapeutforbund her.
De 14 spesialitetene i NFF – oversikt
NFFs spesialistordning omfatter følgende 14 spesialiteter:
- Allmenn fysioterapi
- Barne- og ungdomsfysioterapi
- Fysioterapi for eldre
- Folkehelse
- Helse- og miljøarbeid, ergonomi og arbeidshelse
- Hjerte- og lungefysioterapi
- Idrettsfysioterapi
- Kvinnehelse
- Manuellterapi
- Nevrologisk fysioterapi
- Onkologisk fysioterapi
- Ortopedisk fysioterapi
- Psykomotorisk fysioterapi
- Revmatologisk fysioterapi
Les mer om spesialitetene her.
Ved Hans & Olaf Fysioterapi har vi terapeuter med spesialisering flere retninger. Du kan bli kjent med våre medarbeidere, og deres spesialiteter, ved å klikke her.
Primærkontakt – hva betyr det for deg?
Du trenger ikke gå via legen
Leger, kiropraktorer og manuellterapeuter er primærkontakter i det norske helsevesenet. Det som skiller primærkontakter fra behandlere som ikke er primærkontakter, er de ytterligere rettighetene til å gi sykmelding, henvise til billeddiagnostikk og spesialisthenvisning.
Alle fysioterapeuter – ikke bare manuellterapeuter – kan undersøke og behandle uten legehenvisning.